Under the references («Under the silver lake» – film amerikan me regji të David Robert Mitchell

1 Like

ate filmin e Eastwood, “Midnight in the garden of good and evil” e kisha ne database te movies ne avion dhe paskam bere gafe qe s’e klikova. Sa keq qe e lashe te me kalonte.

do e gjesh gjetiu
(Eastwood pothuaj nuk ka bere asnje film te keq -sigurisht me perjashtim te ketij te fundit)

1 Like

ishte regjisori me me shume tituj ne ate database (avion). Madje jo thjesht “shume tituj”, ishte nga te vetmit emra kineastesh me shume tituj perzgjedhur per ate lloj database (pasagjere, udhetare).
Ne avion kombinon bashke edhe filmi, edhe koha per ta pare.
u bene disa, titujt amerikane qe kam mbetur pas, lidhur me diskutimet ketu, perfshire kete te Mitchell

nuk e kam pare ende, po dy filmat e meparshem te tij; it follows dhe the myth of the american sleepover trajtojne tema adoleshenciale, me specifikisht rreth seksit te te rinjte qe ndoshta i pershtaten me teper moshes se re te rregjizorit. Nga traileri mund te dallosh mjaft referenca nga filmat kult qe permende

Kam frike se nuk eshte pune moshe (44 vjec burri botes: dhe aq i ri nuku eshte), por pune projekti artistik. Ka dicka si te ‘parapergatitur’ në film, pak a shume e tipit: “ok, tani qe fitova keto festivalet e veckel, O burra drejt Kanës”. Por kush thote Kanë, ka thene kinofilí. Ndaj nuk besoj se eshte rastesi qe filmi i tij eshte komplet i kerrusur nen peshen e referencave, dmth te kinofilisë (sapo thame se kinofilia=Kanën). :wink:
Dua të them: nuk eshte se regjizori “ka dale huq” (s’do kishte asnje problem!! E kush nuk ka dale huq në jete nje here, por dhe shume here të vetme??). Po ashtu, nuk behet fjale për film naiv (magari !!). Jo. Filmi eshte shume i menduar (fotoja e filmit eshte perfecte, muzika e perzgjedhur e ‘me gusto’ etj etj). E prap se prap, eshte film-bosh, il tourne en rond thote frengu (go in circles - qenkesh në ang.) : i mungon misteri (ajo qe mban në kembe kinemane, kinematografine), fiks siç thoja në review: nje shaka e hidhur (se të ishte thjesht shakà, s’ka asgje të keqe, por shakaja e hidhur eshte siç thote dhe vete mbiemri qe e shoqeron…

e kuptoj cfare do te thuash, xhiron ne vend, thene shqip.
44, qenka goxha, dukej me i ri nga foto, dhe nuk ka shume filma me metrazh te gjate per hir te vertetes.
Po kush nuk e ka pasur deshiren per te shkuar ne kane, pee tu afirmuar si autor.

Po de po, por deshira duhet justifikuar :nerd_face:

Gjithsesi, unë besoj se do e shikoj filmin e tij të ardhshem (nese bën nje të ri). Por më bere xheloz edhe me "The myth of… " (nuk e kam parë, se ai film nuk ka pas dale në kinema, ici)

goxha film i mire “the myth of american…”, permbi normen e filmit Sundance eshte. Por “It follows” eshte dhe me mire. Mes te dyve ka nje diference e nivelit krahasimor si e"Madam Hyde" e Bozon dhe “The Class”: aspekti fantastik, horror, etj i “It follows” e vendos me lart (per mendimin tim) se “The myth of american sleepover”. Gjithe duke pranuar qe ky i fundit mbetet nje pune mjaft e mire prapeseprape.

1 Like

duket per shkak te lifestyle te tij tip boheme, nuk e tregon moshen ne aparence David Mitchell

teh myth e krijon te njejten ndjesi, qe eshte i bere mire, bukur, po se ne fund nuk thote ndonje gje te madhe. Megjithate eshte film i mire ne llojin e teen movies. kane nje karakteristike filmat e tij jane pa kohe, nuk dallohen tamam vitet te cilat i referohen, nuk ka celular, adoleshentet sot i ke neper smartphne
https://123moviestube.net/watch/the-myth-of-the-american-sleepover/2iVw5

1 Like

jo nuk thote ndonje gje te madhe.
po perpiqem ta krahasoj edhe me pune te mira nga andej, psh banda Seth Rogan & Jonah Hill, dhe llogaria ime e nxjerr meposhte se ata.
Mendoj se filmi amerikan idete i gjenden ose ne skenar ose ne lojen aktoriale. The myth idete i ka ne skenar me se shumti por sic thote albano eshte nje film per teen., e prapseprape edhe krahasuar me ta zeme Superbad meqe film dedikuar asaj grupmoshe, The myth nuk afrohet dot atij.Superbad mund ta shohe cdo i rritur dhe te mos zhenjehet, garantuar.

Korrikse kape kte qe ka shkrujte Tarkovskij, autor i Stalker:

Anche il protagonista del mio film successivo, Sacrificio, è un debole nel senso usuale di questa parola. Egli non è un eroe, ma è un pensatore ed è una persona onesta, capace di compiere un sacrificio in nome di superiori considerazioni. Quando la situazione lo esige, egli non sfugge alle sue responsabilità, non cerca di scaricarle sulle spalle degli altri. A rischio invece di non essere compreso egli agisce non soltanto con decisione, ma anche in maniera terribilmente distruttiva dal punto di vista delle persone che stanno attorno a lui: in questo consiste la particolare acutezza della drammaticità e della giustezza del suo atto. Ma egli tuttavia compie questo atto, oltrepassa il confine del comportamento umano ammissibile e normale, rischiando di essere qualificato semplicemente come pazzo, perché avverte la propria appartenenza al tutto, al destino del mondo, se volete. Ciò facendo egli è soltanto un docile esecutore della propria vocazione quale egli l’ha percepita nel proprio cuore: egli non è signore del proprio destino, bensì un suo servitore, ed è grazie ai suoi sforzi, di cui forse nessuno si accorgerà e che forse nessuno comprenderà, che si regge l’armonia universale… (da Scolpire il tempo, pg. 186).

Appigliandosi al fatto che noi, tutti insieme, ossia l’umanità, stiamo costruendo una certa civiltà, sfuggiamo costantemente ad ogni responsabilità personale e, senza avvedercene, scarichiamo sulle spalle degli altri la responsabilità di ciò che sta avvenendo (da Scolpire il tempo, pg. 193).

Di fronte a una simile catastrofe globale l’unica cosa da farsi e quella più importante è porre il problema della responsabilità personale dell’uomo, della sua disponibilità a compiere un sacrificio spirituale, senza il quale non si può più parlare di un principio spirituale come tale (da Scolpire il tempo, pg. 194).