Best movies for 2019

Pashe trailerin e filmit te Bes Kallakut. Ishte film ‘politik’ (ose me sakte, me teme politiken).
Ai vete, per mendimin tim, eshte humorist i mire (Gjini ka qene nga te rrallet personazhe humori, bashke me Adelen, qe i kam pas ndjekur tek portokallia dikur). Por nuk e ve në dyshim qe as qe behet fjale per film (behet me se shumti fjale per ‘filëm’, kshu po). Shto qe komedite jane, në princip, edhe me te veshtira se dramat, e akoma me teper komedite qe trajtojne teme politike!! (pra gati-gati u bo me thone: s’ka faj Bes Kallaku në kete mes)
:grinning:

1 Like

Une nuk mund ta ndaj dot personazhin bes kallaku nga personazhet qe ai luan gjini apo skifteri lacian (ndoshta shof me teper tv sec duhet :grin:. )
Faji sigurisht nuk eshte i besit po i Publikut(edukimit te keq), per mendimin tim. Nje variete simoter e portokallise te klani ka filluar promovon mungesen e permbajtjtes.
Sikurse potokallia ka nje rregjizor dhe skenariste mjaft te mire po gjithaq te indoktrinuar.
Ps. ne pamje te pare komedia e besit dukej te ish politike, por nuk kish aspak “politike”

1 Like

Te kuptoj. Sikur ta kisha parë. Do kellqe te ishte politike (gjithe duke qene komedi)

@STALKER, @Albano-id te faleminderit shume per Asako, une do e shoh patjeter kete fundjave

s’po e gjej fillin per toplisten e decades - layout e temave te peshkut eshte bere corap - pyetje: ne toplisten e dekades, duhen filmat më me impakt, apo thjesht c’na pelqeu me shume nga dekada?

toplisten e dekades, vete do e kuptoja si liste nga te regjisoreve qe e “shkruan” kete dekade si te thuash, plus ndonje titull fishekzjarr te papritur aty ketu. Keshtu pervec The Tree of Life, e sigurt qe do kisha The Cave of Forgotten Dreams. pastaj nje nga Nuri Bilge Ceylan, me pas Faust si sugjerim shume i mire nga Stalker, nje nga Wang Bing, kam qejf te shtoj Bruno Dumont me Femijerine e Jean D’Arc, nje autor rumun me patjeter, harrova Godard, por prape eshte gjynah vetem 10 vende lista le shume perjashta.

Hong Sang-soo dakort qe te jete komplet nje liste me vete si alternative

1 Like

Pa fjale me ‘Parasite’. Gjithcka e mire-ekulibruar, ritem perfekt. Ne stilin e ‘The Handmaiden’. Pse ne vend te 30? :crazy_face:

po te ajo faqe, mundohu te shofesh don Jon dhe Panama, jane dy filma qe flasin per menyren si teknologjia dhe imazhi seksual qe na rrethon ndikojne ne marredheniet kohet e sotme. I dyti eshte film serb

do mundohem, ky vit i ri me duket erdhi shume i ngjeshur, pressed for time
rrofsh per keto info :slightly_smiling_face:

apapapa, ky do jete film i modh! kushedi se çer puno Marloni te ky filmi.

shif t’modhin sa i modh osht! Pi cinare, se rru fare:

J’ai un papier que me donne Wim Wenders, il a posé une caméra, il me laisse tout seul, il ne m’a pas bien placé pour regarder le tennis.

Films are made, the images are made when there’s no one looking. That’s what the invisible is, that which we don’t see. That’s what the incredible is, that which we don’t see. And cinema shows you that which we don’t see, the incredible - Jean-Luc Godard

Stalker, numri i dhomes 666 eshte rastesisht, apo ka ndonje lidhje me Shejtonin?

E vetmja pergjigje e vertete eshte kjo, te tjeret o i bejne bisht, ose shesin pordhe si Godardi:

it’s obvious [cinema] is on the way out. … the novel has been dead for a long time; people know that. Poetry was exhausted a hundred years ago. Plays hardly exist…once in a while. And every now and then there’s a movie. … movies don’t use characters anymore. They use some horrible thing called directors. And photography - Paul Morrissey

Mu filmi me vlejti shume per te kuptu me tej se sa te dobet psikologjisht jane ata qe mbahen si luane mondane. Asnjeri nuk mbante dot tensionin e vetmise ne dhomen numer 666 :smiley:, plus tensioninn e kameres qe eshte kollaj t’ja drejtosh te tjereve.

po shife o Tori, nji rruge e dy pune.Ju qepe Marlonit, nuk mundesh me i kategorizu te gjithe ne bardhe e zi, ka dhe ngjyra ndermjet

E dija qe do te pelqente :stuck_out_tongue_winking_eye:. Por dhe mua, “po deshe ti”, me ka pelqy (në fakt, qe në skenen e parë e kuptova qe eshte film konsensual pra, “qe do me pelqente”.
Jam shpjegu çik edhe tek reveiw-ja e filmit (i cili eshte Tarantinian, eshte me se evidente). Gjithsesi, me e rendesishmja eshte qe nuk më s’pelqeu (se fundja ndaj shohim filma: qe ti pelqejme! Qofte edhe duke i perzgjedhur paraprakisht).

ps: Cahiers du cinema do e kene, në mos te parin, te dytin ose te tretin në liste (listat-permbledhese te shume personanave njeheresh jane automatikisht konsensuale, qofte edhe sikur mos marrim parasysh anen konsensuale te filmit). Lista e tyre del keto ditë. Kshu qe mos e vrit mendjen per vendin e 30, te ‘akorduar’ nga mener-zotnia-ime
:grinning:

1 Like

jo o vlla, e kam thene dhe here tjeter, nuk e ha ate tek te shof filma me t’pallume, sido qe te jene, bardhe e zi, apo me ngjyra (pa bojna).
Dhe as horror nuk shof, te dy llojet nuk i bejne mire shendetit, minojne shendetin mendor, baze e te cilit jane dy shtyllat eros-thanatos.

Nga kjo pikpamje komunistet ishin inteligjente dhe me nuhatje per natyren njerzore, ndersa demokratet jane koqe fare, ju pelqe shume noçka dhe gjaku. Prandaj Perendimi eshte i vetedenuar me vetevrasje.

kujdes mos u genje, duket si me te pallume ne pamje te pare, por gjun nga e njejta llogore nga gjun ti po ta shofesh deri ne fund.

mire, atehere po.

isha tu lexu sot rastesisht per Marlonin, gallate e modhe, lene mos e pyt kush i thote te gjitha. Nder te tjera qyfyre te anarkistit revolucionar ne filmin e Kopolos Apocalypse Now ka lujt ne skene gjithsejt 3 jave, dhe eshte paguar 1 milion dollare ne jave, gjithsejt 3 milion dollare per me pak se nje muaj pune. Rasti mbetet kampion akoma i paarritur, e ndoshta i paarritshem.

Timo flloko, si idhtar i actors studio, me duket se ka bere nje liber per Marlonin, teper dramatik per mua. Nuk kane faj qe e kane pagujt aq se dhe sot CEO-t qe nuk bejne asgje marrin nje hale me lek, dhe quhen te nershem. Kur u ndane keto na rane, thote shqiptari fatalist.

filmaxhijt shqiptare e kan dash Marlonin sepse, megjithse artist tipik hollivudi, disa nga filmat e tij lejoheshin te shfaqeshin sepse trajtonte gjithnje te revoltuarin kunder shoqerise dhe kapitalizmit (un pranej ta pruna 3 milionshin ne muaj per rebelin antikapitalist, rebel rebel, por paret i fuste ne xhep). “Rrnofte Zapata” ka qene film kult qe e ka pas bo kush e di sa here xhiron e kinemave te tere Shqiprise, televizjoni e jipte 2-3 here ne vit. Mu me ka rastis, me sherbim ne rrethe, ta shof tre here neper kinema province te qelbta, qe ç’te te them. Ajo qe shifshe ne kinema ishte film ne film, bile me i bukur se filmi.
Pranej per mu kinemoja ka vdek me kohe e me vakt, kur Paul Morrissey i binte moces me luge.

1 Like