kjo eshte shum e vertete, dhe pa e pas jetuar vete kete kontest si i te njejtit brez, nuk kupton asgje, ose kupton pak, kap vetem ritmin pa kriju lidhjet. Plus qe ajo kohe per vete natyren e saj te skalitur krijonte simbole te skalitura. E kush di nga brezi yt se ekzistonte raki dellinje e Rrogozhines me etikete Junipers te permendur ne poezine ne fjale? E kush nga ju i ka provuar shijen kesaj lloj rakie? Po emocionin qe ndjenje dhe aromen kur hyje ne nje barkafene te nje katuni te humbur qe nuk kishte asnje lloj tjeter pije veçse Juniper duke knu o Nafije moj Nafije?
E gjithe poezia moderne (dhe arti modern ne pergjithsi) ne parim nuk interesohet per skalitjen, dmth per te kaluaren dhe te ardhmen, por per vetem fluksin e momentit dhe kontestin e momentit. Dhe kjo nuk eshte me moderne se ka filluar 100 e kusur vjet me pare, qe me Rembone jane dhene shenjat e para profetike e Fundit te Koheve, qe koha ka ngel ne vend, skalitet fluksi i momentit sepse nuk ka me te ardhme dhe te kaluar.
Jo pa qellim kam perkthyer ne temen prane kete shkrim, lexoje po deshe te kuptosh me teper se çfar dua te them.