çdonjera nga keto dy fraza tuat, permban ne vete konceptin perkatesisht te artit modern dhe artit klasik (tradicional).
Ndersa kritika jote me teper tregon poziten tende ne kete rast si admiruese kryesisht e artit klasik, meqe interpretuese e muzikes klasike.
Dmth edhe ky eshte muhabet felash (modern-klasik). Pertej felave mbetet problemi, nese ne muzike kryesisht, dhe ne artet pamore deri diku, mund te sakrifikohet pa problem kuptimi (skalitja qe quan ti) per hir te ritmit, fluiditetit, estetikes, nderlidhjes universale simbolike, ndjeshmerise esencjale etj, ne letersi mund te behet njesoj? Problemi i vertete nuk eshte letersia, por gjuha si medium i letersise, dmth a mund te sakrifikohet kuptimi i gjuhes, dmth komunikimi? Ne çmenyre tjeter mund te komunikohet nje mesazh? Niçja, profet i modernizmit, shpalli gramatiken si tiranike, njeriu duhet me qene i lire mer jau, ç’na duhet rregullat, ligjet, tabute, perveçse per t’i thyer. Ky eshte fillimi i modernes dhe Revolucionit (pamvarsisht se revolucionet perfundojne duke vendosur rregulla me te rrepta, dmth felja tjeter e tiranise kunderrevolucionare, revolucionari freng shok Enver ka pallu Edit Pjaf ne Paris dhe eshte pallu po ne Paris nga Marlon Brando, para se te dergohej nga Kominterni ne Shqiperi per te pallu shqiptaret si modernet)
Problemi eshte akoma me i rende nese fut ne pilaf motivacionin.Dmth mos eshte motivacioni i artistit modern te deshmoje qe kuptim nuk ka, bota eshte absurde, ka vetem keqkuptim etj, etj me te gjitha pasojat shkruar me siper?
Jepi dum Aquamarin, se un nuk i jap dot! (i Modhi i jep, mos u boj merak)