Best movies for 2016

et une ligne tragique qui se traduit par des images relevant de l’iconographie religieuse, voire de la martyrologie. Par exemple, le film narre un micro-événement qui sera le prétexte pour déclencher la grève : un ouvrier faussement accusé de vol se pend à l’usine. Ses camarades le décrochent et entourent son cadavre dans une scène de « déploration » chrétienne.

Le sacré religieux apparaît surtout dans la célébrissime scène des escaliers d’Odessa, avec des images de Pietà qui ont beaucoup fait pour la postérité de la séquence (il y a trois Pietà dans cette séquence : une institutrice à lorgnon ; une femme brune et son enfant tué sur les escaliers ; la mère du nourrisson couché dans le fameux landau qui dévale les escaliers). On a ici au sens premier du terme une image de la Vierge douloureuse et tragique, une mater dolorosa qui, dans l’iconographie religieuse, s’oppose à l’image plus sereine de la « Vierge à l’enfant ».

https://www.google.it/search?q=déploration&safe=active&hl=en&biw=1280&bih=633&site=webhp&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=0ahUKEwjhwLSet57RAhUFM8AKHWN1AncQ_AUIBygC#imgrc=_

https://www.google.it/search?q=pietà&safe=active&hl=en&biw=1280&bih=633&site=webhp&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=0ahUKEwjyyNSquZ7RAhVLKsAKHXuMB_IQ_AUIBigB#safe=active&hl=en&tbm=isch&q=pietà+painting

Top12 sipas ChronicArt

1 Like

Apapapapa ky qeka filmi mo i moth i me t’mdhejve ngambrapa te ktij linkut ngambrapa qe ke sjelle ti:

la peau nacrée dans les derniers feux de la journée, libre sous notre regard, du creux des fesses jusqu’à la masse de chevelure sombre. D’un geste, Billie retire cette chevelure factice qui recouvrait son crâne rasé. Est-ce une fille ? Un garçon ? A qui s’adresse notre désir ? Ce plan ne le dit pas, ne réservant au spectateur que la sensualité d’un dos. D’un plan, de ce seul plan-ci, Dumont maintient la mystique de son cinéma en en renversant la forme. La grâce, retirée du visage de ses personnages (leurs yeux étaient des lacs, ils ne sont plus que des épingles, plantées dans une balle de paille), est allée ruisseler sur la peau nue d’un corps. Au chant du visage, elle a substitué l’énigme de la nuque et des reins, pour célébrer le mystère des désirs.

Kushedi se çfare ikone te krishtere franceze ka marre per shembell.

Krishti ngambrapamodern duke ecur mbi uje?

kryevepra e Sokurov me titull Nene e Bir, una pietà al contrario

Rrofsh, mbaroi buxheti i mrokllave per ket vit :slight_smile:

u arrit te shihen me ne fund Toni Erdmann se bashku me Elle, dhe kam perpara nje liste te tere per keto dite.
(E gjitha fale nje permiresimi te mundesive te mia te kerkimit ne net qe bera kete fundviti, gjate dhjetorit).
Sh. mire tashti sepse do te marrin kontekst review-te, por teper vone sepse bisedat jane bere dhe shkembimet e mendimeve perfunduan.
Ky faktori i diferences ne kohe me tjetrin, i heq filmit bukurine e shtuar te te folurit rreth tij, mundesuar nga blogu.

Toni erdman eshte nga filma qe mund t shohesh disa here dhe cdo here e shef me kersheri tjeter.
Porumbuiu u shkarku, ndersa kullA e kontrollit pa titra, u dashka perfeksionu frongjishtja

e pashe pa titra, megjithqe mendoj 75-85 % e filmit u konsumua mire, fale imazhit, recensionit te blogut dhe debateve tuaja. Sigurisht qe do ta rishoh sa te gjej versionin e titruar.
Te kuptoj kur permende konsiderata antonioniane per Maren Ade, ia kam pare ‘Everyone else’.
Toni Erdman ka tjeter puls nga Kaili Blues, mendoj jane dy objekte te ndryshme filmike. Toni Erdman varet shume nga shikuesi, morali i shikuesit prandaj them se vleresimi / klasifikimi i tij eshte very personal.

Po, Kulla e Kontrollit vetem fr. gjendet. Momentalisht po shof Ma Loute, edhe ai fr… Nuk po me duket vetja dhe aq dobet.:stuck_out_tongue_winking_eye: Thesarin e Porumbuiu do e shoh pasketaj. Gezuar edhe kete vit te ri alban!

1 Like

Gati 3 ore film për të mberritur, me në fund, tek nje ‘papa’ e vertete !

Si koreografi duket kjo skene, 100 % kinema , topuzi i flokeve te heroines te ngjan me nje tjeter skene te vertigos se hitch .

filmi jep pergjigje te sakte dhe pse kinematografikisht pyetjes c’eshte integriteti i njeriut (nje pyetje qe kam ngec kur ma beri pedagogia ne klase)

E mendova sot kur ripashe skenen.

Shto pastaj estetiken e imazhit: krejt dicka e papare me parë në kinema. Imazh për antologji (pertej faktit qe filmi eshte nje kryeveper)

C’thuhet nga Kaili Blues ?

estetiken e imazhit

po te mos e dish se ‘papa’ eshte ne nje kostum pak te vecante, veshtire te kuptosh me c’kemi te bejme nisur nga posteri.
I vetmi objekt i kuptueshem eshte spiralja e topuzit te flokut bjond.
Enigmatik si imazh.

Per vete natyren e tij topuzi eshte enigmatik si imazh dyfelor, njekohesisht mjet brutal lufte dhe objekt delikat erotik leshi femen.

Pranej edhe xixa ngaterron termat: muslluk, tullumb, topuz.

Porumbuiu pelqeu shume.
Edhe pse gjuetia e thesarit eshte anesore, prapeseprape realizimi perben kinema me vete.
E njohur skema e struktures me “pucin” ne mbyllje, por pertej cdo imagjinate drejtimi i dhene asaj. Mendoj ideja mund te kete marre spunto me krizen ekonomike te periudhes (2010).
Review-ja e kinoditarit ben nje lexim te shumefishte te filmit, dhe sigurisht qe i bie ne koke, sidomos me utopine.

“Thesari” eshte i shkelqyer! Eshte, si te thuash, si “Sully”, film i ‘tkurrur’, i perkorë. per mua, jane te barasvlershem.

Mbyllja, e hatashme. E kisha fjalen per diellin kur shkruaja ne review qe filmi ka nje nga ‘credits’ me te bukur. Nuk kisha pare ndonjehere ndonje regjizor ta filmoje diellin (si metafore e pasurise, arit, argjendit) ,ne ate menyre aq ballore dhe aq gjate. Aq te verdhe! Më erdhi ne mend Malick, ne dy-tre filmat e tij te fundit, por jo ne ate menyre, jo me aq insistim dhe jo aq te madh e te verdhe. Biles me shume se te verdhe, gati te bardhe! Ose tek “Identificazione di une donna” te Antonionit, ne fund, ka diçka te tille, por jo te se njejtes fuqi.

Shkurt, po ta mendosh mire, “Thesari” eshte nje western (rumun) me personazhe qe shkojne drejt nje “Toke te Re” (sikurse kaubojsit drejt Wild West), ne kerkim te floririt, fiks si pionieret e parë drejt “California Gold Rush

1 Like

Ke sh. te drejte per paralelen me Sully, ajo tkurrja eshte gjeja qe e ben si te padukshme madheshtine qe fshehin ne te vertete te dy keta filma. Mendoj ne rastin e Sully, shkaku i tkurrjes te jete modestia tipike e Eastwood. Kurse per rastin e Thesarit, nuk jam e sigurt cfare e ka udhehequr Porumboiu-n (nuk eshte se e njof kete autor). Por hamendesoj te kete qene fakti qe gjuetia e thesarit nuk do te perbente idene qendrore (dhe pse substanciale), ajo qe e ka permbajtur.

Dielli - pjese e shock-ut te mbylljes, godites, dhe brainstorming me dhjetera pyetje dhe idera.
Keshtu sic e ke pare ti, eshte pervecse e verteta kryesore dhe e vetme kinematografikisht, por edhe e shkelqyer: Dielli si metafore e pasurise - duket kaq e thjeshte dhe klasike - e gjen te perdorur gjeresisht historikisht nga shoqeria njerezore.

Perndryshe, mua me kujtohet atij imazhi i kam mirenjohur driten dhe pafundesine. Keto, ne bashkeshoqeri te mesazhit te kenges “Life is life”, perberne nje konkluzion te drejtperdrejte mbi te verteten e parase & pasurise, si te pavlera perballe jetes njerezore, e gjitha nje ide totale impozante.

Rrugetimi western rumun eshte ne vazhden e leximeve te shumta qe i ke bere filmit. Eshe nje sfide te debatosh me ty mbi to, qofte te drejtperdrejta qofshin figurative. Eshte ende e veshtire per mua, por padiskutim qe arrij i kuptoj plotesisht.

1 Like