O bo bo,sa me acaron ajo shemtia, sa here qe e shof,ajo gjaja qe zgjatet ne at forme shkatarraqe drejt qiellit ne formen e nderteses. Nuk ka pik lidhje me asgje te qytetit rreth e rrotull. Dhe fotot e tuja shume te bukura tâi ka lli.
Ma heq trurin edhe mua sepse del ne cdo kend. Me ato frengjite ashtu eshte thjesht e neveritshme.
Ne epoken ngambrapamoderne koncepti i artit zgjerohet ne pafundesi, çdo gje eshte art, eshte art i modh edhe çfare te ngjall neveri.
Psh ekziston nje roman i modh i Sarterit - propozuar per çmim Nobel qe e refuzoi - me titull âNeveriaâ qe eshte vertet i neveritshem.
Ne te njejten menyre ekziston edhe arkitekture e neveriteshme, mund te botoj ca foto me kete lloj arkitekture, por nuk e bej meqe ka ankesa qe nuk kam lene hapsire per te tjere.
Keshtu pra, diskutoni, diskutoni te lire per neverine!
Epo ca tipa deomos që do e dhjesin blogun me induligjenca, f
e deomos çfare dhjesim ne do ta hane ca tipa qe blejne indulgjencat, e me teper se te tjeret hane ata qe kane kulture tâmodhe fetare qe dine se çfare jane indulgjencat e qe ankohen per politikat editoriale te Peshkut.
E kuptoj hallin tend por une e shoh perdite ate gjene.
Moza, ha ha O Qemolo!
Ma paske mbush temen me pikcers Tiku plot. Lol
Fizikanti i moth Oppenheimer, konstruktor kryesor i bombes pare atomike, i pranishen ne proven e pare te shperthimit te bombes atomike ne shkretetire, dhe si snobi me i modh i historise se njerzimit, kur koleget e tij ishin te tmerruar nga pamja e shperthimit (sigurisht edhe ai vete), deklamonte me ze te larte vjersha nga poema epike indu Bhagavad-Gita:
Nese drite e nje mije diejsh
do te flakeronte ne qiell
do te ishte sikur
shkelqimi verbues i Plotfuqishmit.
Dhe kur kepurdha gjigande e tymit u ngrit e frikeshme lart ne qiell, deklamoi nje varg tjeter po nga kjo poeme:
Une jam bere Vdekja,
shkaterrimtare i Boteve.
ĂĂ«r deshe me thon me kete kete foto Pjeter, qe Perendimit po i vijne ment verdalle?