ate e di vete secili. si dhe une s’po e kritikoj as autoren, as ti, dhe asnjeri tjeter. vetem sa po evidentoj.
per vete e konsideroj si gje me vlere mungesen e gezimit. tipat me kot, jane ata qe kujtojne se jetojne mire. nga keta persona nuk me se çfare pret. bile keta jane te demshem.
Edhe thua “kujtojne se”, edhe thua “ashtu eshte”, Kujtoj vjen nga pellazgjishtja dhe do te thote se dicka nuk eshte ashtu si e mendoj une se eshte, Sigurisht, vetem ti ke lindur me jeten te mbushur, te tjeret pikerisht kete bejne, gjejne dicka te t’ua mbushe jeten, kush me udhetime, kush me lexime, kush me sport. Keshtu qe nuk na the ndonje gje te re.
ti po evidenton nje gje qe e kane sterthene ekzistencialistet, te kam cituar Sarterin me siper. Me mire se Sarteri nuk e thua dot, jo ti qe je koqe kanari, por kushdo tjeter me qene, 10 çmime Nobel bashke nuk e thone me mire.
Nous sommes tout contingents, c’est-à-dire notre existence n’est pas nécessaire. Il n’y a pas de raison pour que nous soyons ici. Le monde est fondamentalement absurde, sans Dieu, sans lois pour nous guider, sans valeurs pré-établis. Nous nous trouvons dans cet univers sans raison d’être; nous sommes de trop (superflus, unnecessary) - Sartre
E megjithate kjo eshte gjysem e vertete ne rastin me te mire, se nuk mund te behen pergjithsime, e kjo eshte e vertete per Sartrin, i thoshte keto gjera se i qihej ronshem Simon Bevuari, nga inoti qe i pallohej gruaja, shpjeguar me Teori Komploti ne stilin tend.
Pastaj ketu nuk flitet per nje opinion te pergjithshem, po flitet per nje eksperience dhe jete e nje personi te caktuar qe ti e paragjykon nisur nga konsiderata te pergjithshme, qe per me teper jane te rreme, dhe te nyta si konsiderata. Nuk ke as burrnine ti shkosh deri ne fund gjykimit. Ne kete menyre ti mund te paragjykosh çdonjeri, qofte ne menyre te pergjithsme, qofte ne veçanti si po ben, dhe pa burrni nuk e pranon qe i drejtohesh kesaj vajzes per ti thene qe je inferjore para meje superiorit qe nuk bej aventura. Cfar ben ti hajdar, pa na thua?